Kjellfrid Herredsvela-Ill.15
Side 34
VINTER
Vinterens
snø blir gravlagt
I tusen
meter fjord
Og tusen
på tusen meter hav,
Før snøen
igjen får faste vinger,
Og flyr
inn i landskapet,
Og
lovpriser vinteren
Med
snøbad og is.
Tilfeldig
sier noen,
Men
vinteren kommer når den kommer,
Med
mørketid og kulde
Som
nagler seg fast i nord,
Som en
ørn til sitt bytte.
Vinteren
er her og der.
Og vi
gjenkjenner nordavinden
Med død
og gravferd over landet,
Med en
smykke blomster
Til de
sørgende
Og til
dem som har reist bort.
I går kom
vinteren brått
Og skapte
kaos i trafikken,
Og
flystripe etter flystripe ble stengt.
Dørene
ble lukket til hotellet,
Og
vinterens stjerner lyste klart
Fra en
kald morgen
Badet i
snø og is.
HAV
Havet
flyter i seg selv,
Og er
trygg på sine føtter.
Havet er
en skremmende gåte
Som aldri
blir tørrlagt.
I hver
bølge er et lite hav
Som
klapper mot stranden,
Og puster
gråkald vinter mot fjellet
Som
stuper tusen meter, til enden er nådd.
Havet er
fast, men kommer med vrede
Når
kontinentet hoster blod.
Side 35
TELT
Klærne ligger
slengt,
Oppskrifter
til mye godt
Flyr i
vinden.
Alle
signaturer er lagt på is.
Kjærligheten
er tapt.
Fåfengt gikk
jeg tusen mil
For å
vinne terreng.
Jeg voks,
og klatret som en eføy
Mot
himmelens hvite fjell,
Og ble
tatt av raset.
Teltet
ble slengt på havet,
Men
reddet av en venn.
Etter
vinteren, kom våren
Med
prestekrage og timotei.
Jeg fikk
et nytt syn på det tapte.
Noe
vidunderlig skal stige frem i lyset.
Nyanser
av en fugl med strå i nebbet flyr
Og svever
i ring, før den lander
Ved
teltet mitt.
Alle har
en signatur, og alle har et telt
Som må
bli ferdig til rett tid,
For våren
og sommeren er kort.
Høsten
kommer med regn og storm,
Og mange
dør i vinterkulde
Med skaresnø
og speilblank kjøreis.
GJEST
Det er
lørdag,
Og det er
tid å være stolt.
Huset er
nyvaska, alt er nytt,
Og
gjestene er vei.
Folk
kommer i følge
Og ønsker
hverandre god jul,
Mens
snøplogen skraper
Og månen
ruller over jorden.
Det er en
tid for alt,
Og
signaturen er vårt liv.
Side 36
SMILEFJES
Solen
stiger og synker.
Menneskene
sover og våkner.
Solen
sier, sov mitt barn,
Sov til
du er uthvilt
Og
kroppen kan smile.
Solen er
over huset,
Og jeg
støver ned av aviser
Og gamle
bøker.
Jeg
gråter,
Og solen
gråter med meg,
Til
regnbuen kommer
Og gir
oss et avkledd rom
Med
smilefjes.
BROR
Jeg har
en bror i Amerika.
Han er på
prøve,
Og vil se
om dører blir åpnet.
Han
henger i trøya til NASA,
Og tenker
på månen.
Fugler
bygger reir på jorden,
Regnet
henger i en sky.
Trærne
vinker med lauv i vinden.
Og over
alt blinker et lys.
Min bror
vil se mer, oppleve
Månehav
og månekrater,
Og
uendelige vidder med ørken
Hvor
ingen kan bo.
Jeg har
en bror i Amerika,
En
adresse i vårt navn,
Med et
fjell oppkalt etter slekten.
Her vil jeg lande til slutt.
Her vil jeg lande til slutt.
Kanskje
er det om høsten?
Da vil
jeg se modne hveteåkrer
Og mais
som lyser i gull.
Side 37
HERREN
GRÅTER
Herren
gråter over sin datter
Som ikke
vil spise,
Som ikke
unner seg en dråpe
Av havets
rike frukt.
Herren
gråter i øynene mine
Over min
datter som ikke er frisk,
Og seiler
sin egen sjø
Med frukt
og grønt.
Jeg hører
tårer drypper fra taket,
Og en
datter som våker
Og ikke
får sove av feber.
Men
Herren har talt.
Herren
gråter over sin datter
Til
sjelen er lekt
Og
kroppen har fått ny kraft,
Så alle
kan se Guds nærvær.
SYKT BARN
Enhver
som lider
Trenger hjelp.
Alle mennesker som lever
Alle mennesker som lever
Lengter
etter kjærlighet.
Et sykt
barn har tårer som ingen ser.
I blodet
er ånd i bevegelse,
Hyrden
ser til sine,
Og har
omsorg for den utvalgte
Som sin
øyenstein.
Enhver
trenger en lege
Som kan
helbrede den svake
Og reise opp
den som sover.
Et sykt
barn trenger nærvær
Av en
varm hånd
Som kan
løfte tåkesløret bort,
Så
ansiktet kan smile
I takk og
lovsang
For
skapelsens gjenskapermakt.
Side 38
STORE
HVITE FJELL
Tusen
hvite fjell jeg ser,
Og
lengsel, savn og ensomhet.
Men
kjærligheten rokkes ei
Av ham
som skapte meg og deg.
På
fjellets topp steg Herren opp
Og lyste
fred til jorden vår.
Han lot
oss så og høste frukt,
Og stige
høyt i himmellys og vardefjell.
Store
hvite fjell jeg ser
Som
trofast står og favner oss.
Som
Moses, venter vi vår tid,
Og følger
glansen av din himmelsti.
I tusen
år har ordet vært vår klippe.
Nå lyser
tusen hvite fjell i kor,
Med
større mål enn Noas Ark.
Og vi
skal styre båten hjem, til Israel.
LYS
Livets
lys er større enn søsken og far og mor.
Dette lyset
har slekten fått som gave
Fra
begynnelsen.
Som en
åpenbaring av Gud
Kommer
lyset inn i vårt hjerte
Og
opplyser oss til gode gjerninger.
Lyset er
en kraft som åpenbares hver dag
Og
forteller om himmelens og jordens herre,
Mens vi
ennå lever.
Ordet er
et lys som opplyser verden,
Så ingen
trenger å gå i mørket,
Men finne
veien hjem.
Livets
lys er det evige lyset
Som
trofast følger oss som en engel
Over
store hvite fjell, til den gylne porten.
Side 39
DEN ENE
Jeg
minnes den ene
Som et
åndedrag, en pust på marken.
Med ømhet
åpner han dagen
Og holder
fjellene på plass,
Og renser
vannet
Så
mennesket kan drikke seg utørst.
Med
omtanke for dyr og fugler,
Og alt
som lever,
Er han et
overmenneske, med nærhet
Til den
enkelte.
Hans
målestokk for kjærlighet
Overgår
vår fatteevne.
Hans
kraft er mektigere enn fjell,
Og
evigheten ligger i hans hender.
Selv om
vi er svake, er vi høyt elsket.
Den ene
tilgir våre feil
Og holder
oss oppe av nåde.
Hans ånd
er fruktbar,
Og skaper
glede over hele verden.
Hans øyne
ser alt,
Og løfter
oss til stjerner og gullslott,
Etter
tidens hemmelige mål.
SPOR
Hvem
lager hjulspor i veien?
Hvem ser
månens hjulspor i himmelrommet?
Hvem trekker
plogen over syv hav?
Den ene
ser, den andre hører,
Men begge
kommer frem til slutt.
Og alle
har sitt eget spor fra evighet av.
Alle
mennesker lager spor på veien,
Og alle
har sin egen oppskrift på livet.
Om vi
springer eller går, kan vi lande trygt
Før fjellet
raser
Og solen
brenner i havet.
Side 40
AV OG TIL
Noen
ganger blir det solformørkelse,
Og i fast
mønster går månen i ny og ne.
Av og til
får ordene en lang vei å gå
For å
komme til målet.
Vi er
sammen av og til
For å se
og høre.
Vi er
sammen for å gjenskape bildet
Og kjenne
smaken av nærvær.
Av og til
kommer vi med roser
For å
oppmuntre,
For å si
takk for sist.
Noen
ganger tar vi imot en hånd
Til
velkommen, eller til farvel.
Vi kan
hjelpe den ene og den andre
Som
skjelver,
For vi
har mye å gi.
Av og til
er vi en rose
Som
kommer til den elskede,
Eller til
en gammel venn, eller mor,
Med
dråper av kjærlighet.
DET GÅR
ET TOG
Det går
alltid et tog.
Skinnene
strekker seg mil etter mil,
Over
grenser og pass.
Toget
ruller i rødt og hvitt
Over
minnesmerker og vakttårn.
Døde
stasjoner våkner,
Og
vinduene åpnes i fjellet
For
nysgjerrige elg og rein.
Toget går
over lange strekninger
Og
gjennom byer med asfalt.
Og
kirketårn vinker med klokker
Fra en
fjern fortid,
Da alle
hadde tid nok
Når toget
kom,
Og hilste
med tårer når toget gikk.
Side 41
FJELLET
KOMMER
Guttens
øyne følger reinen
Som
vandrer hvileløst
Over
hvite vidder.
Fortapt
gaper den i morgensol
Og
sparker i snø og is.
Den
uendelige vinteren
Løfter
seg i digre åsrygger og fjell,
Som står
imot vinden
Som en
forfulgt vandrer.
Fjellet
kommer imot den vaktsomme
Og byr
frem sin gylne side,
Som en
diende gris med tjue små.
Gutten
vandrer med åpne øyner
Til de tusen
hvite fjell
På
grensen til Soria Moria,
Der
stillheten er komplett,
Som i
Stillhetens hav på månen.
Fjellet
kommer til oss
Med
glødende diamanter og gull,
Så lenge
solen skinner.
På veien
kommer fjellet imot oss
Og tar
oss med til toppen,
I en hvit
drakt av skinnende ull.
SOVE
Det er
uforklarlig at jorden sover.
Alt liv
som har tilhold her
Forklarer
sin historie uten ord.
Livet
svever som dråper i luften,
Og legger
seg over land og by.
Menneskene
sover, og fabrikken sover.
Alt sover
til sin tid.
Og
ingenting blir igjen av alt
Som var
til i begynnelsen.
Menneskene
sover til forvandlingen,
Og våkner
først ved neste soloppgang.
Side 42
LANDSKAP
Å leve i
landskap med hvite fjell,
Og
solnedgang som spiller fiolin
Med
himmelens strenger,
Gjør meg
til en evig drømmer.
Det suser
i skogen, det suser fra fjell.
Jeg lever
i nuet og lytter
Etter
toner fra det store rommet.
Jeg roper
etter måne og sol,
Og ser
fremtiden med mitt blotte øye.
Jeg går i
det værbitte tårnet
Og skuer
fortid og nåtid.
Jeg ser
etter store hvite fjell
Som
favner alle med sin makt og velde.
HOLD DEM
FAST
Med åpne
dører
Lokkes
tyvene til hjemmet.
Tidens
tyver kommer hver dag
Og tærer
våre krefter.
Alt vi
levde før
Vil
svinne hen i støvet.
Og
latteren vil svøpe vår barn
Mens
hagen blomstrer,
Og gamle
har ettermiddagshvil.
Tidens
tyver kommer lett på foten
Og passer
opp hvor enn vi drar.
Med
tanke, pust og hånd,
Blir
tiden vår fordrevet.
Vi står
nakne, fattige på tunet,
Lenket fast
i tidens garn
Som
hjelpeløse små.
TIDEN
Tiden
leger alle sår. Alt blir til og alt forgår.
Tid og
liv går hånd i hånd.
I vår
nærhet skapes ånd.
Side 43
SIST
Sist
kommer Nilen over alle,
Og
møblenes rom blir knust i bølger.
Og nye
former viser seg i havet.
Livets
vev har skjebnetime.
Sist dør
minne om store hvite fjell,
Og far og
mor.
ROM
Rommet
mellom liv og død
Skal
fylles med liv.
I livet
ligger kimen til en døende blomst.
I lyset
har vi evigheten.
Og
evigheten er den ild som skaper alt,
Og vokter
oss for ras og pine.
Hvert rom
er en større glede
Enn
tanken.
Kjærligheten
synliggjør vårt liv.
I det
innerste rommet er vi sammen
Om brød
og vin.
Og
nærheten blomstrer
Mot et
felles mål.
REIS
Reis med
varsomhet gjennom livet,
Og kjenn
at du er sårbar
Og
trenger en hjelper.
Reis med
frykt og kjærlighet,
Så du kan
se og lytte,
Og kjenne
visdommens mysterium.
Reis med
nærhet i blikket, og favn de minste,
Så nye
frø kan slå rot
Og jorden
kan blomstre igjen.
Side 44
BØLGER
Bølgene
kommer
Og
stamper mot fjellet,
Og syr og
fletter
I gråberg
og naust.
Bølgene
kommer som snøskred fra fjellet
Og raser
og river mot Hammerfest.
Og båter
og kystvakt
Må
blingse med bølger,
For nå er
det stormvær i Lofoten.
Bølger
vil reise og synke på ferden
Med
fiskeskøyter og cruistrafikk.
Men
høyest når bølger
Med
himmelseilet,
Som lyser
i soleld og midtsommerfest.
Bølger
fra havet rir over jorden
Og stuper
i brenning og trollgrodd stein.
Mens
solkalven lyser som månestjerner
Ankrer en
fisker i Kabelvåg.
Det er
vår stamfar fra Hadseløy.
Bølge på
bølge knuses mot fjellet
Og gjør
seg om for alle som ser.
Bølgene
folder seg ut som blomster
I
vinterstorm over holmer og skjær.
STJERNER
Stjerner
danser i vinternatt
Med
lydløse, lette steg.
De
blinker og lyser på hvem de vil.
Og kysser
en fremmed kar
Med
ørneblikk.
Stjerner
danser med hvem de vil,
Og følger
deg villig hjem.
Med ord
på strupen en månekveld
Kommer
den fremmede
Og hilser
blygt.
Du kysset
meg visst i går?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar