STORE HVITE FJELL av Sigve Lauvaas * Side 29-33 (Bok 2-2012)

M.Skjelbred-Ill.13

Side 29

REGN

Omsider kom regnet,

Det tidløse regnet,

Som bæres av vinden

Og fukter jorden gjennom lange tider.

Til fattige og rike kommer regnet,

Og kjemper for sin rett.

Med elver fosser regnet frem

Og erobrer verden.

Regnet gir vann til alle,

Og jorden bugner av brød.

Livet favner regnet

Som et evig mysterium.

Omsider kom regnet til havet,

I sin runddans rundt alle fjell.

Regnet anroper oss

Og gir oss levende vann.

MUSIKK

Hvem hører musikk i åkeren?

Kornakset har mange strenger,

Og vibrerer i skjønnhet.

Som et usynlig kor høres åkermusikk

Over hele jorden.

Vannet lager musikk i regndråpene,

I bekker og elver.

Og fjellet drønner som havet,

Som en gammel kontrabass.

Hele skapelsen uttrykker seg i musikk.

Landskapet jubler, og lever

Som mennesker i vellyd over ordet

Som gav oss tonen.

Musikken kommer til vår ensomme jord

Og løfter menneskene,

Så vi kan synge sammen med engler

Når tiden er inne.

Side 30

LENGE SIDEN

Det er fem år siden enken flyttet hjem,

Og det er lenge siden huset ble malt.

Nå sitter storken alene,

Og den nye generasjon går til museet

Og viser barnebarn blåhval

Større enn hus.

Det er lenge siden krigen,

Men alt minnes med ustoppelig sorg,

Og en blir svimmel av følelsen

Å ikke høre til.

Kastanjene blomstrer, og poppelen strekker seg

Med lang hals mot naboen,

Som sitter med kaffekoppen og venter

En ny sommer.

VARMT VÆR

Sommeren venter på oss.

Den ser etter noen å snakke med.

Sommeren har varme lepper,

Og innbyr oss til å leke i parken

Ved foten av store hvite fjell.

Sommeren er kort, og trenger venner

For å overleve med drønn og skrål

Fra sanddyner og sydhavsbølger.

Her er sommeren temperert og smidig,

Og noen ganger nesten borte,

Som en måne dypt i ne.

Sommeren venter at vi skal komme

Med spørsmål om lyset,

Som gir verden en rik høst.

Sommeren leter etter oss

Som bortgjemte barn i en åker som suser,

Og forteller at vi lever i undring

Over omfavnelsen, år etter år.

Side 31

STJERNER

Jeg favner stjernen,

Og tar den med på reisen

Til det nye landet.

I tiden ruller stjernene sammen

Til et fjell som lyser

Og forlenger livet.

Jeg berører varlig min elskede,

Som en vårblomst i rommet,

Og ser en stjerne.

Jeg favner lyset i et kjærlig grep,

Og tar det med i sengen

Til Fader vår.

KJEMPE

Vi skal kjempe for det viktigste,

Og forbedre verden

Med vann og ild.

Vi skal kjempe sammen som tornekroner,

Og forme brød til alle som sulter,

Og befrukte verden med kjærlighet.

Vi skal gi rett til alle

Som hungrer etter fred,

Og fylle alle kar med visdom i ditt navn.

Vi skal gi gull når kornet er modent,

Og fylle verdens brønner med levende vann,

For barnet er født.

Vi skal kjempe over hele jorden

Og så ditt frø, og bygge søyler som lyser

Så lenge det heter dag.

Vi skal fylle hele jorden med lovsang

Som gjenoppvekker de som sover

Når gullportene åpnes igjen.

Side 32

TEKST

Ordene er risset inn i fjellet,

Som runer fra gammel tid.

Og teksten lyser av håp og minner

Fra livet de levde.

Om landets fortid kan steinene tale.

Trollgarden i fjellet vitner om is

Og styrke til forandring.

Det finnes streif av tekst i hvert menneske

Som forteller fra fødsel til grav.

Og ordene løper med lyset

Inn i evigheten.

Teksten blir en tjener som gir indre ro,

Og opplyser verden om fred,

Og taler de undertryktes sak

Med et hellig kors.

LIV

Hvert liv, usselt eller hellig,

Trenger en grav.

Jorden skjenker alle et hvilested.

Men snart skal vi møtes

Til høysang i Salomos bueganger.

Livet gir lys på veien,

Og ordet følger oss tett.

Over oss er en bro for engler,

Der enhver er hjelpeløs,

Uten navn og signatur.

Livet er kronen, gullet som lyser.

Som en søyle reiser barnet seg

Fra en mektig rot,

Og svever mellom stjerner

Som en varde.

Livet stiger som en sjelden plante.

Som et øye finner det fram på stien,

Og nærer seg av melk og vin.

Side 33

FARGER

Fremtidens farger er gylne.

De gløder fra en sikker vev.

Fargene venter på oss

Som et hjerte venter på barnet.

Gleden slår ut i farger

Som lyser fra himmelbuen.

Når sorgen er borte,

Blomstrer treet i hagen vår.

Når vi tørster, kommer regnet

Som en skjønn bukett dråper

Fra himmelens skyer,

Og gir oss gledens vann.

Jorden åpner sine blomster

Som favner oss med sterke vinger,

Og bærer oss som ørnen

Over store hvite fjell.

STILLHET

Det stilleste vann er i bevegelse,

Og tjener oss med visdom.

Fjellet er stille som veien,

Og tynges av alder og isbre.

Den som søker ro for sjelen,

Må reise til Paradishagen.

Stillhetens hus i rommet

Ønsker velkommen hjem.

Stille glir sol og måne

Som lyspunkt på verdensveven.

Stillhet gir nye krefter

For alle som søker nærhet og varme.

Den ene blir stille som stjerner

I det innerste hjerterommet,

Der søylene stiger til Gud.