STORE HVITE FJELL av Sigve Lauvaas * Side 9-10 (Bok 2-2012)

M.Skjelbred-Ill

Side 9

LYD

Når jeg ikke hører lyd, og alt er svart.

Når de lyseblå øynene ikke er,

Og sangen er borte,

Da tenker jeg i en gråsone

Langt fra folk.

Jeg har opplevd havet

Og fjellets krefter.

Jeg er som et strå

Mot himmelens store hvite fjell.

Alt er større enn mine tanker,

Og ordene er som smuler

Mot stjernene.

Jeg følger stien, men hører ingen stemme,

Og beveger meg mot Israel

Med varme hender.

Her kan jeg seile mot horisonten,

Og kjenne vind i en kjølig solnedgang

Bak alle hav.

I tankene er bølgene som en slagbjørn

Mot klippeveggen i Lofoten.

Og jeg får tørket mine bein i ørkensand

Og på gamle beitemarker i Sinai,

Til månen krummer seg i natten

Og gir lyd til svar.

BÅT

Jeg går om bord i en båt,

Og har kvittet meg med alt.

Her er jeg nesten forlatt. Jeg tilhører ingen,

Og brøyter havet til Amerika.

Båten har hvite seil, og heter Maren,

Etter en flaskepost i Hardanger.

Jeg seiler uten adresse,

Men ankrer i Montreal, før turen går videre

Til Chicago og Minneapolis,

Hvor jeg får fred i et gammelt kirkeskip

Med båt og mast.

Side 10

SMIL

Smil til meg, smil.

Fjellene smiler i sol.

Alt som er skapt smiler

Fra morgen til kveld.

Blinde ser. Døve hører.

Og barna smiler.

Smil til lyden av bølger, og vind fra fjell.

Smil ifra hjertet,

Så folk kan våkne i landskapet

Og kjenne at de hører til.

Smil med rett navn, og kom med i dansen.

Smil til trær og lyngvidder

Og det store hvite fjell.

MALERI

Når bildet blir så levende

At figurene går ut av sine rammer

Og tar plass i menneskesinnet

Som nære venner,

Da blir vi selv en del av bildet

Og passer på at dørene er lukket

Når vi ser og ser, til vi er helt fortapt

Og må sove.

Når bildet blir en del av oss,

Må vi favne det med varsomme hender

Og kjenne om det er kaldt i rommet.

For et bilde skal ha det godt,

Og det skal bli sett og hørt

Som et elsket barn.

Et maleri kan gi oss nye krefter,

Og forklare vanskelige ord

Med farger og lys.

Maleriet er som en verden for seg

Som roper etter noen der ute

Som kan løfte det fram

Som et levende ansikt

Med øyner og munn.