STORE HVITE FJELL av Sigve Lauvaas * Side 11-17 (Bok 2-2012)

M.Skjelbred-Ill.11

Side 11

VISDOM

Veien til visdom

Går over store hvite fjell,

Der lyset tar imot oss.

Visdommen er nøkkelen

Til livets mysterium.

Smak av kilden fra Tabor berg

Gir visdom for sjelen.

Veien til visdom

Er å lytte til læremesteren

Og fullføre løpet,

Som kjærlighetens apostel.

TENN LYS

Den som tenner lys i mørket

Får se engler.

Den som tenner lys av et rent hjerte,

Har møtt den evige.

Lyset reiser oss fra graven,

Og gir nye krefter.

Livet utgår fra lyset,

Som favner oss hver dag

Og speiler oss i sol og måne.

Den som tenner lys for små barn

Vil kjenne trygghet i livet,

Og alle dører vil stå åpne.

Lyset virker til kjærlighet,

Og bærer oss gjennom tidens rom

Til en trygg havn.

Tenn lys på veien, og hvil i lyset

Til sannhetens ånd blir åpenbart,

Og vi kan fly som fugler i universet

Over store hvite fjell.

Side 12 

KVELD

Lysene slokner,

Vinduene blekner,

Øynene sover i natten.

Dørene er lukket,

Vinden river i fjellet,

Og trærne våkner

Og seiler, seiler.

Sammen er vi, 

Og trekker oss glade mot veggen

Som skjelver.

Og vinden hyler i taket

Som peker energisk

Mot toppen av fjellet

Med vinger, vinger.

Lysene blafrer på en blå skulder,

Og kvelden er natt,

Og natten har heist sine lys

Over havet

Til våre drømmer og seil

Som går og går

Og aldri slokner.

BILDE

Forsiktig legger vi farge til bildet

Og ser små nyanser på flaten

Som ruver på veggen.

Bildet stikker seg ut som blikkfang

Og gjør en dør til en dør

Som holder veggen sammen.

Forsiktig kommer vi nærmere,

Og fyller oss av farger som flyter

Over i en gjengrodd myr.

En bekk renner tilfeldig forbi,

Og barna kan drikke seg utørst

Gjennom lange tider.

Side 13 

FJELL

Bak fjellet er et fjell,

Og bak alle hus er et fjell

Som fester blikket

Og gjør oss fornøyde

Som trær og lyng.

Fjellet er rundt meg på alle kanter

Hvitere enn snø.

Og øynene kan ikke stoppe

Å betrakte virkeligheten

Som et stilig byggverk

Med fugler på taket.

Fjell er foran og bak,

Og legger sin blytunge kropp

Under våre føtter

Til vi våkner i oppstandelsen

Trygge som ordet

Som gir alt i en sum,

Så vi kan hvile i det.

HUS

Vi må vedlikeholde huset,

Og bilen trenger service,

Og kroppen som holder oss i form

Mellom vegger og tak,

Må ha en omgang smørning.

Skiene må gli godt i sporet,

Og menneskene må se stjernene

Som ukompliserte lyspunkt på veien

Over store hvite fjell

Som møter oss med glede.

Huset er et tykt hylster med vindu

Som vi gjemmer oss bak,

Mens vi drømmer og hviler

Og holder rundt hverandre

Til vinden gir seg, og våren kommer.

Side 14

SER DU NOE STORT

Fortell meg hva du ser

Når du banker på

Og kommer inn i drømmen

Som virkeliggjør noe stort

Mellom to fjell

Som holder hverandre om livet

Og forteller om hvite skyer

Som seiler i blått.

Fortell om noe stort

Som veller fram or havet

Og ligger som en borg

Fra pol til pol.

Jeg ønsker å se virkeligheten

Under alle fjell

Som løfter seg som fyrtårn

Mellom holmer og skjær

Og vinker med hvite filler i vinden.

Fortell meg innholdet i bildet

Som glir på lerretet,

Og gi meg øyner uten frykt,

Så jeg kan se klart

Alt som beveger seg i rommet

Og lyser opp hverdagen,

Så jeg kan vandre med glede

Over store hvite fjell

Til din visdom i skyene.

LANDSKAP

Jeg ser et ansikt,

Og utenfor er landskapet

Til min verden og din verden,

Som er en del av helheten.

Jeg ser biter av en mosaikk,

Brikker av puslespillet

Som noen strever med å sette sammen

I politikkens hemmelige rom.

Jeg ser øyner bevege seg i buer

Over alle hav, mot store hvite fjell.

Side 15

LYSET

Dette lyset holder meg på ryggen

Av jordens glødende masse,

Og løfter meg med sterke hender

Og drar meg langs tidens bue

Til røsten høres i vinden,

Og jeg kan se klart.

Jeg ser hav, fjell og stjerner,

Og hus på rekke og rad,

Med veier og torg for mennesker

Som overdøver vinden

Og klatrer på bølger

Mot store mål.

Dette lyset når skyskrapere

Som heiser mennesker opp og ned

Til de er gamle og grå,

Med teppe for tidsånden

Som stuper som måker i fatet

Og grafser til seg vin og brød.

Rester av lyset tar vi med oss på veien

Som diamanter og gull,

Og trekker oss sammen

For å holde varmen i trekken

Etter tusen mil med iskald front

Mellom øst og vest.

SØVN

Tiden sover ikke.

De døde sover i dvale,

Og våker uten men.

Tiden danser med oss,

Og befrir oss fra mange farer,

Og gir oss en kongelig slutt.

Vi er som sommerblomster

Med store øyner og frodige kinn,

Til kronbladene faller

Og vi er støv i hagen

For vær og vind.

Side 16

LIV

Livet går videre.

Men det finnes et annet liv.

Den som våkner fra rennesteinene

Ved daggry, med stive knær,

Kjenner ingen sorg.

Livet går på skinner for de fleste.

Men noen sover livet bort

I et annet språk,

I et rom som sirkler rundt og rundt

Sin egen akse.

Livet går i styrtregn og tåke,

Og løfter sin egen sokkel,

Så de kan se landskapet

Med prakt og velde.

Livet er i Gud.

ENGEL

Den som finner en engel, skal få den.

Og sporene de lager, likner våre egne

Fra vugge til grav.

En engel har armer og bein,

Og et hjerte om banker.

Men høyest er en stjerne som lyser

Over stallen i Betlehem,

Og i alle hjem

Der stor og liten bor,

Og venter på den store dagen.

Engelen går fra hus til hus med ønske om fred

For hele jorden, og velsigner oss

Som har åpne dører og et hjerte

Som banker for den ene

Som har sett kongen i all sin glans.

Alle går glade på veien til Jerusalem,

Der englene skal møte oss med gaver,

Som de først gav til barnet

Som en gest

Gjennom alle tider.

Side 17

TID

Tiden klippes, tiden klippes.

Venner bryter opp.

Tiden er en hånd i mørket,

Drømmer, ansikt i et landskap

Som er varmt og levende.

Tiden kjenner ingen grenser.

Tiden klippes til for oss.

Vi kan synge med vår stemme

Til dagen kommer, og mørket

Med sin krumme rygg,

Mens sigden skjærer korn,

For det er høst.

ORD

Send noen ord, skriv litt

Mens det ennå er tid.

Blanke som sølvpenger er ordene

Som kommer i posten,

Som doggperler drypper de ned

Og skaper jul.

Snøen dekker over, vinden koster golvet,

Og rullesteinene står i ro,

Så lenge det varer.

Som gull kommer ordene inn i rommet,

Og solen skinner i vinduskarmen,

Og store hvite fjell lyser

Fra en blå horisont

Med stjerner i natten.

Jeg klimprer på gitaren, og stryker katten,

Som smyger seg rundt føttene

Som et elsket barn, som en god vind

Fra hellige kilder.

Hvert ord er en dråpe honning

I ørkenland.

Og jeg ser en morgensol

Bak alle fjell.