STORE HVITE FJELL av Sigve Lauvaas * Side 21-25 (Bok 2-2012)

Side 21

HER

Nå er vi her,

Nå er vi her, i dette element.

Og vi er prøvet hardt,

Og vi har langt igjen.

Vi går med øyner festet

På en himmel fylt av lys.

Vi sikter mot en stjerne

Over Betlehem.

Nå er vi her på jorden,

Og munnen er vårt segl.

Vi følger spor i sanden,

Og løftes gjennom alt.

En hilsen ifra engler

Gir håp og trøst på veien.

Nå ser vi klart ditt ansikt.

I lyset er vi sammen.

PERLER

Den som ser en engel ved veien,

Kan vandre gjennom ild og vann.

Om foten er tung, vil du fly som en ørn,

Og sveve over fjell og hei,

Til du treffer den ene.

Kanskje møter du en perlehandler,

Og kan diskutere vekt og pris,

Men viktigst av alt er å kjenne

Veien til paradis.

ORD

Ordet bor i min sjel.

Det jeg skriver kan males med farger.

Hvert dikt er et bilde som åpner en dør

Og sprenger grenser til en ny verden.

Du som leser, og kjenner min selsomme sti,

Vil jeg møte i døren med kildevann.

Side 22

VISDOM

Er det visdom at barn går bort,

At fjell raser, og bølger skyller landet?

Vulkan og Tsunami høres oftere enn før.

Det tegnes bilder av hvert menneske

Gjennom alle dager.

Og en dag er albumet ferdig.

Visdom er å høre ordet, og følge stemmen.

Den som leser skriften på veggen, blir vis,

Og vil erobre skjulte skatter.

Visdommens søyler åpenbares i livet

Som lys, luft, jord og ild.

Men størst av alle søyler er ordet

Fra skapelsen.

SVAK

Jeg er svak, men prøver å male

Med kraftige farger.

Det er som livet kommer tilbake med en ny ånd.

Jeg får en smak av vår,

Og penselen glir med gylne streker

Fra en høy himmelbue.

Min svakhet gjør meg sterk

I kraften av de levende farger fra rommet.

Landskapet holder meg våken,

Og jeg strekker ut armene, og dypper penselen

I naturens malerskrin.

Svak, og uten kraft, sitter jeg i en stol

Og ser ut vinduet.

Jeg ser verden suse forbi i trav,

Og mine brødre sover.

Men den svake skal få en ny kledning.

Og jeg steller meg for natten,

Og kjenner at jeg våkner til.

Det er min dag i dag.

Side 23 

FREMTIDEN

Fremtiden har ingen sett,

Uten noen utvalgte.

I går natt drømte jeg

Om en sort måne, og sorte stjerner,

Og en sol som dryppet blod i havet.

Johannes på Patmos hadde et syn.
Men ingen ser lenger

Etter merkesteiner, og lytter i naturen.

Folk har nok med sitt.

Fremtiden kaster seg over oss

Som skyer fra havet.

Men ingen ser dagen, før den plutselig er kommet,

Og regnbuen blir flerret som gammelt tøy.

Jeg drømte en natt om fremtiden,

Og alle ulykkesår som pløyde jorden.

Og jeg så folk gikk til skrifte

For å frelse sin sjel.

SØVNLØSE NETTER

I søvnløse netter hører jeg natten synge,

Og blir med i koret.

Jeg synger om de fremmede som vandrer

Natt og dag i ørkensand.

Og vinden sletter alle spor.

Jeg skriver om fjellet Sion

Som åpner sine dører

For Israels barn.

Jeg speider etter stjerner i mørket,

Og tørker gullstøv i vinduskarmen.

Jeg skriver om de navnløse

Som stiger i skyene.

Jeg drikker melk fra engler,

Og vokser i visdom.

Og ordene strømmer til i lange rekker

Som blinkende lys.

Side 24 

JULESTJERNER

I natt har himmelen hvite julestjerner.

Og veien til mitt hus

Går over store hvite fjell.

Og graven i hagen er tom.

Og jeg kjenner dufter av julestjerner

Som lyser i fugleneket.

Og natten er lang. Og stjernene klinger

Som bjeller over alle fjell,

Til fuglene lyser som stjerner

Og bærer oss hjem.

I natt danser julestjernene med sølv på sine kronblad.

I natt er det fest på Lyse kapell,

Der gjeterne synger om barnet,

Og englene velsigner alle mennesker

Med fred på jord.

MITT LANDSKAP

Jeg planter ord i mitt landskap.

Og jeg ser speil av ord i drømmer og syn.

Bare ordene går med vinden,

Og samles som lauv og strå mot høsten.

Hvert ord har et budskap, en retning,

Og et mål.

Ordene tryller i landskapet

Og løfter trær og lyng.

Hvor mange vinger har et ord?

I luften svever ord og bilder i store mengder,

Og vi kan ta til oss på sølvfat

Fra den herlige luftåkeren

Som kommer og går.

Mitt landskap er fylt med ord,

Som klokkelyng over store vidder.

Og høyere enn alt svever store hvite fjell

Som en horisont mot himmelen.

Og ordene lyser, og fjellene lyser

Veien til Jerusalem.

Side 25

SANGEN

Ta sangen hjem.

Ta sangen inn i huset,

Og hold deg varm.

Den vennlige sangen møter

Den som er langt borte,

Med åpne armer.

Sangen toner som stemmen til mor,

Og taket løftes, og veggene dirrer

I bjelleklang.

Sangen kommer til oss

Som en kjærest i mørke kvelden,

Og gir oss varme, og livd for vinden

Som rører ved vår hjerterot.

Syng de vennlige ordene

Når du åpner døren,

Og slipp våren inn.

LIVET

I havet svømmer fisken,

Og havet er fylt av garn.

Og livet er fylt av knuter

Som vi må løse opp før neste liv.

Vi drømmer om tekstiler og nye kjoler,

Og går i butikker til pungen er tom,

Og vi må hvile fra alt.

Livet er fylt av møteplasser,

Med oppgaver underveis til slekt

Og kjentfolk.

Alle trenger oppreisning fra støvet

Til et liv med friske toner

Som skjerper hjernen

Og rører ved vår sjel.

Livet har himmelkjenning, men vandrer

Under tidens bue, mot en ny horisont.