STORE HVITE FJELL - Dikt av Sigve Lauvaas * (Bok 2-2012)

søndag 30. desember 2012

STORE HVITE FJELL av Sigve Lauvaas * Side 34-44 (Bok 2-2012)

Kjellfrid Herredsvela-Ill.15

Side 34

VINTER

Vinterens snø blir gravlagt

I tusen meter fjord

Og tusen på tusen meter hav,

Før snøen igjen får faste vinger,

Og flyr inn i landskapet,

Og lovpriser vinteren

Med snøbad og is.

Tilfeldig sier noen,

Men vinteren kommer når den kommer,

Med mørketid og kulde

Som nagler seg fast i nord,

Som en ørn til sitt bytte.

Vinteren er her og der.

Og vi gjenkjenner nordavinden

Med død og gravferd over landet,

Med en smykke blomster

Til de sørgende

Og til dem som har reist bort.

I går kom vinteren brått

Og skapte kaos i trafikken,

Og flystripe etter flystripe ble stengt.

Dørene ble lukket til hotellet,

Og vinterens stjerner lyste klart

Fra en kald morgen

Badet i snø og is.

HAV

Havet flyter i seg selv,

Og er trygg på sine føtter.

Havet er en skremmende gåte

Som aldri blir tørrlagt.

I hver bølge er et lite hav

Som klapper mot stranden,

Og puster gråkald vinter mot fjellet

Som stuper tusen meter, til enden er nådd.

Havet er fast, men kommer med vrede

Når kontinentet hoster blod.

Side 35

TELT

Klærne ligger slengt,

Oppskrifter til mye godt

Flyr i vinden.

Alle signaturer er lagt på is.

Kjærligheten er tapt.

Fåfengt gikk jeg tusen mil

For å vinne terreng.

Jeg voks, og klatret som en eføy

Mot himmelens hvite fjell,

Og ble tatt av raset.

Teltet ble slengt på havet,

Men reddet av en venn.

Etter vinteren, kom våren

Med prestekrage og timotei.

Jeg fikk et nytt syn på det tapte.

Noe vidunderlig skal stige frem i lyset.

Nyanser av en fugl med strå i nebbet flyr

Og svever i ring, før den lander

Ved teltet mitt.

Alle har en signatur, og alle har et telt

Som må bli ferdig til rett tid,

For våren og sommeren er kort.

Høsten kommer med regn og storm,

Og mange dør i vinterkulde

Med skaresnø og speilblank kjøreis.

GJEST

Det er lørdag,

Og det er tid å være stolt.

Huset er nyvaska, alt er nytt,

Og gjestene er vei.

Folk kommer i følge

Og ønsker hverandre god jul,

Mens snøplogen skraper

Og månen ruller over jorden.

Det er en tid for alt,

Og signaturen er vårt liv.

Side 36

SMILEFJES

Solen stiger og synker.

Menneskene sover og våkner.

Solen sier, sov mitt barn,

Sov til du er uthvilt

Og kroppen kan smile.

Solen er over huset,

Og jeg støver ned av aviser

Og gamle bøker.

Jeg gråter,

Og solen gråter med meg,

Til regnbuen kommer

Og gir oss et avkledd rom

Med smilefjes.

BROR

Jeg har en bror i Amerika.

Han er på prøve,

Og vil se om dører blir åpnet.

Han henger i trøya til NASA,

Og tenker på månen.

Fugler bygger reir på jorden,

Regnet henger i en sky.

Trærne vinker med lauv i vinden.

Og over alt blinker et lys.

Min bror vil se mer, oppleve

Månehav og månekrater,

Og uendelige vidder med ørken

Hvor ingen kan bo.

Jeg har en bror i Amerika,

En adresse i vårt navn,

Med et fjell oppkalt etter slekten.
Her vil jeg lande til slutt.

Kanskje er det om høsten?

Da vil jeg se modne hveteåkrer

Og mais som lyser i gull.

Side 37

HERREN GRÅTER

Herren gråter over sin datter

Som ikke vil spise,

Som ikke unner seg en dråpe

Av havets rike frukt.

Herren gråter i øynene mine

Over min datter som ikke er frisk,

Og seiler sin egen sjø

Med frukt og grønt.

Jeg hører tårer drypper fra taket,

Og en datter som våker

Og ikke får sove av feber.

Men Herren har talt.

Herren gråter over sin datter

Til sjelen er lekt

Og kroppen har fått ny kraft,

Så alle kan se Guds nærvær.

SYKT BARN

Enhver som lider

Trenger hjelp.
Alle mennesker som lever

Lengter etter kjærlighet.

Et sykt barn har tårer som ingen ser.

I blodet er ånd i bevegelse,

Hyrden ser til sine,

Og har omsorg for den utvalgte

Som sin øyenstein.

Enhver trenger en lege

Som kan helbrede den svake

Og reise opp den som sover.

Et sykt barn trenger nærvær

Av en varm hånd

Som kan løfte tåkesløret bort,

Så ansiktet kan smile

I takk og lovsang

For skapelsens gjenskapermakt.

Side 38

STORE HVITE FJELL

Tusen hvite fjell jeg ser,

Og lengsel, savn og ensomhet.

Men kjærligheten rokkes ei

Av ham som skapte meg og deg.

På fjellets topp steg Herren opp

Og lyste fred til jorden vår.

Han lot oss så og høste frukt,

Og stige høyt i himmellys og vardefjell.

Store hvite fjell jeg ser

Som trofast står og favner oss.

Som Moses, venter vi vår tid,

Og følger glansen av din himmelsti.

I tusen år har ordet vært vår klippe.

Nå lyser tusen hvite fjell i kor,

Med større mål enn Noas Ark.

Og vi skal styre båten hjem, til Israel.

LYS

Livets lys er større enn søsken og far og mor.

Dette lyset har slekten fått som gave

Fra begynnelsen.

Som en åpenbaring av Gud

Kommer lyset inn i vårt hjerte

Og opplyser oss til gode gjerninger.

Lyset er en kraft som åpenbares hver dag

Og forteller om himmelens og jordens herre,

Mens vi ennå lever.

Ordet er et lys som opplyser verden,

Så ingen trenger å gå i mørket,

Men finne veien hjem.

Livets lys er det evige lyset

Som trofast følger oss som en engel

Over store hvite fjell, til den gylne porten.

Side 39

DEN ENE

Jeg minnes den ene

Som et åndedrag, en pust på marken.

Med ømhet åpner han dagen

Og holder fjellene på plass,

Og renser vannet

Så mennesket kan drikke seg utørst.

Med omtanke for dyr og fugler,

Og alt som lever,

Er han et overmenneske, med nærhet

Til den enkelte.

Hans målestokk for kjærlighet

Overgår vår fatteevne.

Hans kraft er mektigere enn fjell,

Og evigheten ligger i hans hender.

Selv om vi er svake, er vi høyt elsket.

Den ene tilgir våre feil

Og holder oss oppe av nåde.

Hans ånd er fruktbar,

Og skaper glede over hele verden.

Hans øyne ser alt,

Og løfter oss til stjerner og gullslott,

Etter tidens hemmelige mål.

SPOR

Hvem lager hjulspor i veien?

Hvem ser månens hjulspor i himmelrommet?

Hvem trekker plogen over syv hav?

Den ene ser, den andre hører,

Men begge kommer frem til slutt.

Og alle har sitt eget spor fra evighet av.

Alle mennesker lager spor på veien,

Og alle har sin egen oppskrift på livet.

Om vi springer eller går, kan vi lande trygt

Før fjellet raser

Og solen brenner i havet.

Side 40

AV OG TIL

Noen ganger blir det solformørkelse,

Og i fast mønster går månen i ny og ne.

Av og til får ordene en lang vei å gå

For å komme til målet.

Vi er sammen av og til

For å se og høre.

Vi er sammen for å gjenskape bildet

Og kjenne smaken av nærvær.

Av og til kommer vi med roser

For å oppmuntre,

For å si takk for sist.

Noen ganger tar vi imot en hånd

Til velkommen, eller til farvel.

Vi kan hjelpe den ene og den andre

Som skjelver,

For vi har mye å gi.

Av og til er vi en rose

Som kommer til den elskede,

Eller til en gammel venn, eller mor,

Med dråper av kjærlighet.

DET GÅR ET TOG

Det går alltid et tog.

Skinnene strekker seg mil etter mil,

Over grenser og pass.

Toget ruller i rødt og hvitt

Over minnesmerker og vakttårn.

Døde stasjoner våkner,

Og vinduene åpnes i fjellet

For nysgjerrige elg og rein.

Toget går over lange strekninger

Og gjennom byer med asfalt.

Og kirketårn vinker med klokker

Fra en fjern fortid,

Da alle hadde tid nok

Når toget kom,

Og hilste med tårer når toget gikk.

Side 41

FJELLET KOMMER

Guttens øyne følger reinen

Som vandrer hvileløst

Over hvite vidder.

Fortapt gaper den i morgensol

Og sparker i snø og is.

Den uendelige vinteren

Løfter seg i digre åsrygger og fjell,

Som står imot vinden

Som en forfulgt vandrer.

Fjellet kommer imot den vaktsomme

Og byr frem sin gylne side,

Som en diende gris med tjue små.

Gutten vandrer med åpne øyner

Til de tusen hvite fjell

På grensen til Soria Moria,

Der stillheten er komplett,

Som i Stillhetens hav på månen.

Fjellet kommer til oss

Med glødende diamanter og gull,

Så lenge solen skinner.

På veien kommer fjellet imot oss

Og tar oss med til toppen,

I en hvit drakt av skinnende ull.

SOVE

Det er uforklarlig at jorden sover.

Alt liv som har tilhold her

Forklarer sin historie uten ord.

Livet svever som dråper i luften,

Og legger seg over land og by.

Menneskene sover, og fabrikken sover.

Alt sover til sin tid.

Og ingenting blir igjen av alt

Som var til i begynnelsen.

Menneskene sover til forvandlingen,

Og våkner først ved neste soloppgang.

Side 42

LANDSKAP

Å leve i landskap med hvite fjell,

Og solnedgang som spiller fiolin

Med himmelens strenger,

Gjør meg til en evig drømmer.

Det suser i skogen, det suser fra fjell.

Jeg lever i nuet og lytter

Etter toner fra det store rommet.

Jeg roper etter måne og sol,

Og ser fremtiden med mitt blotte øye.

Jeg går i det værbitte tårnet

Og skuer fortid og nåtid.

Jeg ser etter store hvite fjell

Som favner alle med sin makt og velde.

HOLD DEM FAST

Med åpne dører

Lokkes tyvene til hjemmet.

Tidens tyver kommer hver dag

Og tærer våre krefter.

Alt vi levde før

Vil svinne hen i støvet.

Og latteren vil svøpe vår barn

Mens hagen blomstrer,

Og gamle har ettermiddagshvil.

Tidens tyver kommer lett på foten

Og passer opp hvor enn vi drar.

Med tanke, pust og hånd,

Blir tiden vår fordrevet.

Vi står nakne, fattige på tunet,

Lenket fast i tidens garn

Som hjelpeløse små.

TIDEN

Tiden leger alle sår. Alt blir til og alt forgår.

Tid og liv går hånd i hånd.

I vår nærhet skapes ånd.

Side 43

SIST

Sist kommer Nilen over alle,

Og møblenes rom blir knust i bølger.

Og nye former viser seg i havet.

Livets vev har skjebnetime.

Sist dør minne om store hvite fjell,

Og far og mor.

ROM

Rommet mellom liv og død

Skal fylles med liv.

I livet ligger kimen til en døende blomst.

I lyset har vi evigheten.

Og evigheten er den ild som skaper alt,

Og vokter oss for ras og pine.

Hvert rom er en større glede

Enn tanken.

Kjærligheten synliggjør vårt liv.

I det innerste rommet er vi sammen

Om brød og vin.

Og nærheten blomstrer

Mot et felles mål.

REIS

Reis med varsomhet gjennom livet,

Og kjenn at du er sårbar

Og trenger en hjelper.

Reis med frykt og kjærlighet,

Så du kan se og lytte,

Og kjenne visdommens mysterium.

Reis med nærhet i blikket, og favn de minste,

Så nye frø kan slå rot

Og jorden kan blomstre igjen.

Side 44

BØLGER

Bølgene kommer

Og stamper mot fjellet,

Og syr og fletter

I gråberg og naust.

Bølgene kommer som snøskred fra fjellet

Og raser og river mot Hammerfest.

Og båter og kystvakt

Må blingse med bølger,

For nå er det stormvær i Lofoten.

Bølger vil reise og synke på ferden

Med fiskeskøyter og cruistrafikk.

Men høyest når bølger

Med himmelseilet,

Som lyser i soleld og midtsommerfest.

Bølger fra havet rir over jorden

Og stuper i brenning og trollgrodd stein.

Mens solkalven lyser som månestjerner

Ankrer en fisker i Kabelvåg.

Det er vår stamfar fra Hadseløy.

Bølge på bølge knuses mot fjellet

Og gjør seg om for alle som ser.

Bølgene folder seg ut som blomster

I vinterstorm over holmer og skjær.

STJERNER

Stjerner danser i vinternatt

Med lydløse, lette steg.

De blinker og lyser på hvem de vil.

Og kysser en fremmed kar

Med ørneblikk.

Stjerner danser med hvem de vil,

Og følger deg villig hjem.

Med ord på strupen en månekveld

Kommer den fremmede

Og hilser blygt.

Du kysset meg visst i går?

Mine blogger

Blogger jeg følger

fredag 28. desember 2012

STORE HVITE FJELL av Sigve Lauvaas * Side 29-33 (Bok 2-2012)

M.Skjelbred-Ill.13

Side 29

REGN

Omsider kom regnet,

Det tidløse regnet,

Som bæres av vinden

Og fukter jorden gjennom lange tider.

Til fattige og rike kommer regnet,

Og kjemper for sin rett.

Med elver fosser regnet frem

Og erobrer verden.

Regnet gir vann til alle,

Og jorden bugner av brød.

Livet favner regnet

Som et evig mysterium.

Omsider kom regnet til havet,

I sin runddans rundt alle fjell.

Regnet anroper oss

Og gir oss levende vann.

MUSIKK

Hvem hører musikk i åkeren?

Kornakset har mange strenger,

Og vibrerer i skjønnhet.

Som et usynlig kor høres åkermusikk

Over hele jorden.

Vannet lager musikk i regndråpene,

I bekker og elver.

Og fjellet drønner som havet,

Som en gammel kontrabass.

Hele skapelsen uttrykker seg i musikk.

Landskapet jubler, og lever

Som mennesker i vellyd over ordet

Som gav oss tonen.

Musikken kommer til vår ensomme jord

Og løfter menneskene,

Så vi kan synge sammen med engler

Når tiden er inne.

Side 30

LENGE SIDEN

Det er fem år siden enken flyttet hjem,

Og det er lenge siden huset ble malt.

Nå sitter storken alene,

Og den nye generasjon går til museet

Og viser barnebarn blåhval

Større enn hus.

Det er lenge siden krigen,

Men alt minnes med ustoppelig sorg,

Og en blir svimmel av følelsen

Å ikke høre til.

Kastanjene blomstrer, og poppelen strekker seg

Med lang hals mot naboen,

Som sitter med kaffekoppen og venter

En ny sommer.

VARMT VÆR

Sommeren venter på oss.

Den ser etter noen å snakke med.

Sommeren har varme lepper,

Og innbyr oss til å leke i parken

Ved foten av store hvite fjell.

Sommeren er kort, og trenger venner

For å overleve med drønn og skrål

Fra sanddyner og sydhavsbølger.

Her er sommeren temperert og smidig,

Og noen ganger nesten borte,

Som en måne dypt i ne.

Sommeren venter at vi skal komme

Med spørsmål om lyset,

Som gir verden en rik høst.

Sommeren leter etter oss

Som bortgjemte barn i en åker som suser,

Og forteller at vi lever i undring

Over omfavnelsen, år etter år.

Side 31

STJERNER

Jeg favner stjernen,

Og tar den med på reisen

Til det nye landet.

I tiden ruller stjernene sammen

Til et fjell som lyser

Og forlenger livet.

Jeg berører varlig min elskede,

Som en vårblomst i rommet,

Og ser en stjerne.

Jeg favner lyset i et kjærlig grep,

Og tar det med i sengen

Til Fader vår.

KJEMPE

Vi skal kjempe for det viktigste,

Og forbedre verden

Med vann og ild.

Vi skal kjempe sammen som tornekroner,

Og forme brød til alle som sulter,

Og befrukte verden med kjærlighet.

Vi skal gi rett til alle

Som hungrer etter fred,

Og fylle alle kar med visdom i ditt navn.

Vi skal gi gull når kornet er modent,

Og fylle verdens brønner med levende vann,

For barnet er født.

Vi skal kjempe over hele jorden

Og så ditt frø, og bygge søyler som lyser

Så lenge det heter dag.

Vi skal fylle hele jorden med lovsang

Som gjenoppvekker de som sover

Når gullportene åpnes igjen.

Side 32

TEKST

Ordene er risset inn i fjellet,

Som runer fra gammel tid.

Og teksten lyser av håp og minner

Fra livet de levde.

Om landets fortid kan steinene tale.

Trollgarden i fjellet vitner om is

Og styrke til forandring.

Det finnes streif av tekst i hvert menneske

Som forteller fra fødsel til grav.

Og ordene løper med lyset

Inn i evigheten.

Teksten blir en tjener som gir indre ro,

Og opplyser verden om fred,

Og taler de undertryktes sak

Med et hellig kors.

LIV

Hvert liv, usselt eller hellig,

Trenger en grav.

Jorden skjenker alle et hvilested.

Men snart skal vi møtes

Til høysang i Salomos bueganger.

Livet gir lys på veien,

Og ordet følger oss tett.

Over oss er en bro for engler,

Der enhver er hjelpeløs,

Uten navn og signatur.

Livet er kronen, gullet som lyser.

Som en søyle reiser barnet seg

Fra en mektig rot,

Og svever mellom stjerner

Som en varde.

Livet stiger som en sjelden plante.

Som et øye finner det fram på stien,

Og nærer seg av melk og vin.

Side 33

FARGER

Fremtidens farger er gylne.

De gløder fra en sikker vev.

Fargene venter på oss

Som et hjerte venter på barnet.

Gleden slår ut i farger

Som lyser fra himmelbuen.

Når sorgen er borte,

Blomstrer treet i hagen vår.

Når vi tørster, kommer regnet

Som en skjønn bukett dråper

Fra himmelens skyer,

Og gir oss gledens vann.

Jorden åpner sine blomster

Som favner oss med sterke vinger,

Og bærer oss som ørnen

Over store hvite fjell.

STILLHET

Det stilleste vann er i bevegelse,

Og tjener oss med visdom.

Fjellet er stille som veien,

Og tynges av alder og isbre.

Den som søker ro for sjelen,

Må reise til Paradishagen.

Stillhetens hus i rommet

Ønsker velkommen hjem.

Stille glir sol og måne

Som lyspunkt på verdensveven.

Stillhet gir nye krefter

For alle som søker nærhet og varme.

Den ene blir stille som stjerner

I det innerste hjerterommet,

Der søylene stiger til Gud.

onsdag 26. desember 2012

STORE HVITE FJELL av Sigve Lauvaas * Side 26-28 (Bok2-2012)

M.Skjelbred-Ill.35

Side 26

KOMMER DU HJEM?

Flyet går,

Og det er uendelig langt

Til brønnen.

Fremtiden er her.

I dalen skal du bygge og bo.

Kommer du hjem snart?

Slekten rekker ut sine hender,

Og mange furete ansikter

Står i vinduet og venter.

Det skarpe lyset i horisonten

Varsler et nytt fly.

Og over fjorden går ferjene siste reis.

Trafikken stilner over hele landet,

Og fjellovergangene blir stengt

Ved terskelen til den store høytiden.

Når flyet lander, går hver til sitt.

Men en ungdom blir alene igjen,

Og ser etter en bil med lys

Fra fremtidens gylne dal.

Med milde øyner møter foreldrene

Sin eneste sønn.

Og det er julekveld, og julefest,

Med kjærlighetsblader i vinduet.

Og en stemme synger i kor,

Velkommen hjem.

ENGEL

Var jeg vernet gjennom alle år?

Ondskapens piler gikk forbi,

Mens jeg fikk nye knopper på stilken.

Jeg var alene, men en engel gav næring,

Og løftet meg mot lyset i regnbuen.

Under engelens vinger kjenner jeg fred.

Og i sene nattetimer

Hører jeg Guds stemme i vinden.

Side 27

STREV

Strever med snøen.

År etter år kommer snøen,

Og renner i havet.

Og blomstene strever å se,

Og barna strever med vinteren

Som legger seg som et åk

Over land og by.

Og bokstavene er et strev,

Før en har lært dem helt.

Og språket blir en vase blomster

Fra ville vidder og fjell.

Jeg strever å sette sammen ord

Til en billedvev.

Og så skal jeg bake brød.

Oppskriften er enkel,

Men brødet er et timeglass for alle.

Vi er mennesker som strever

Med væromslag.

Og alle venter på våren.

OVER ALLE

Over alle går en rund sol.

Det er vår glede

Å kjenne varmen inn i ryggmargen.

Og vi overgir oss til denne varmekilde

Fra dag til dag, i hundre år,

Til plantene blir tatt opp med røtter

Som tørker i vinden.

Over alle går keiseren naken,

Og deler ut av sitt glitter,

Så vi overlever, og svetter på solstrender

Til vinteren kommer igjen,

Mer respektløs enn før.

Over alle går et tog av stjerner

Som har plass til den ene

Som vil videre til Det magiske landet,

Hvor alt mitt er ditt, og ditt er mitt.

Side 28

ET FJELL

Det finnes et gledesfjell for alle folk.

Fra dette tårn skal gleden stige ut.

Og vi er nære ved.

Det finnes et fjell som lyser til alle tider

Og gir oss julefred.

Med løftede hender stiger vi bratt

Mot et fjell som er over oss.

Med undring går vi mot målet,

Som er skrevet med gull

I timeglass.

Det finnes et fjell som er høyere enn alt,

Der jord og himmel møtes.

Og vi er vandringsfugler i rommet.

Og over oss er Gud.

PÅ STIEN

En vandrer går på stien.

Fra stien skal lyset stige ut

Til alle folk på jord.

Og kvelden kommer med en vinternatt

På leppene.

Og tusen stjerner danser rundt seg selv

Og vinker til oss.

En vandrer følger vardene

Mot store hvite fjell.

Dit vil jeg en gang komme,

Når tidemålet ringer sjelen inn,

Og jeg kan fly.

En engel lyser stien vår med kraft og mot.

Vi undrer oss, og hører til

På veien til en soloppgang

Bak alle fjell på jord.

Og tusen går på stien over ørkensand og is

Til verdens første englesol,

Og evig månelys.

Sigve Lauvaas